Faglig bedømmelse af to ansøgninger om professorater i pædagogik, 2023 og 2014

Nedenfor kan man tilgå den faglige bedømmelse af min ansøgning om et professorat i pædagogik ved universitetet i Trondheim (NTNU). Ansøgningen blev indleveret i december 2022.

Jeg modtog bedømmelsen cirka et år senere, den 6. november 2023. Desværre blev stillingen ikke oprettet på grund af store økonomiske problemer ved NTNU.

Blandt de 10 ansøgere blev min ansøgning rangeret som nr. 1. Når man læser de smukke ord til min ansøgning om denne fornemme position, bliver man mindet om DPU’s og institutleder Claus Holms helt særlige forskningsideologi; en ideologi, som forårsagede en regelret fyring af undertegnede i december 2022, altså få dage før jeg sendte min ansøgning til Norge.

De tre hovedoverskrifter, A-C, har jeg selv indsat i teksten, men indholdet af de tre afsnit er fulde og udtømmende citater fra den norske bedømmelse. Jeg har naturligvis slettet alle referencer til de øvrige ansøgere.

Dertil kommer et punkt D, hvor man kan læse om konklusionen fra en bedømmelse af en anden professoransøgning, som jeg indleverede i 2014 til DPU. Også ved den lejlighed spillede den dengang helt nye institutleder, Claus Holm, en yderst problematisk rolle.

Det giver fire afsnit:

  • A. Medlemmer af den sagkyndige komite, 2023
  • B. Komiteens samlede konklusion og rangering (som nummer 1), 2023
  • C. Bedømmelse af konklusioner og medsendt materiale, 2023
  • D. Konklusion fra professorbedømmelse ved Aarhus Universitet 2014

 

A. Medlemmer af den sagkyndige komite, 2023

  • Professor Maria Øksnes, NTNU, Trondheim
  • Rektor Alexander von Oettingen, UC SYD, Danmark
  • Professor Rune Johan Krumsvik, Universitetet i Bergen

 

B. Komiteens samlede konklusion og rangering (som nummer 1), 2023

Sakkyndig utvalg har kommet frem til at følgende søkere er kvalifisert og rangert:

Thomas Rømer finnes kompetent til stillingen som professor i pedagogikk i tråd med komiteens konklusjon. Han rangeres som nummer en med bakgrunn i hans vitenskapelige kompetanse på svært høyt nivå. Han fremviser særlig bredde, dybde og originalitet i sine arbeider. Han svarer til flere av utlysningstekstens ønskede kvalifikasjoner: Han har kompetanse innenfor det allmennpedagogiske området og særlig knyttet til didaktikk og utdanningshistorie som er ønskelig jamfør utlysningsteksten og vil kunne bidra bredt inn i de skisserte ansvars- og arbeidsoppgaver i lærerutdanningen

(min kursivering, TAR)

 

C. Bedømmelse af kvalifikationer og medsendt materiale, 2023

1. Vurdering av utdanning og akademiske grader

Rømer har en bred og variert akademisk bakgrunn. Han har lektorbedømmelse fra 2002. I tillegg har han hovedfag i Statskundskab (1990) fra Aarhus Universitet, samt sidefag i filosofi(1½ års tilleggsutdannelse, som kvalifiserer til undervisning i gymnaset). Rømer forsvarte i november 2003 sin doktorgrad ved Institutt for læring, Aalborg Universitet. Avhandlingen hadde tittelen ”Læring og evaluering i nyere uddannelsesteori” og ble forsvart ved ”Videnscenter for Læreprocesser”. Med avhandlingen fyller Rømer kravet til stillingen om ph.d. på fagområdet pedagogikk.

 

2. Vurdering av vitenskapelige/kunstneriske kvalifikasjoner, forsknings- og utviklingsarbeid

Rømer har et omfangsrikt og bredt forfatterskap bak seg. Han har siden 1993 utgitt 12 monografier der over halvparten er fagfellevurderte. Han har også vært redaktør for fire antologier. Dessuten har han jevnlig utgitt fagfellevurderte artikler i en rekke ulike anerkjente internasjonale tidsskrift, samt i nordiske tidsskrift og utgivelser/antologier (fagfellevurderte).

Rømer har publisert 14 fagfellevurderte artikler i internasjonale engelskspråklige tidsskrift. Han har også publisert et stort antall fagfellevurderte artikler og andre tekster i danske tidsskrift og utgivelser. Hovedvekten av tekstene er fagfellevurderte og vurderes som et uttrykk for kvalitet. Rømer har i tillegg bidratt på en lang rekke internasjonale konferanser med paper.

Rømer har levert ti arbeider som vurderes under. Tre av arbeidene er monografier, et er et bokkapittel og seks er fagfellevurderte tidsskriftartikler. Tre av tidsskriftartiklene er publisert internasjonalt.

De innleverte tekstene holder generelt høy kvalitet og belyser en rekke sentrale pedagogiske problemstillinger som viser bredde i den vitenskapelige kompetansen. Tekstene er i hovedsak knyttet til studier i dannelsesteoretiske anliggende og problemstillinger som kan knyttes til den didaktiske tradisjon som vi finner i Europa og særlig de skandinaviske landene. Rømer gir uttrykk for dyp innsikt relatert til ulike pedagogiske perspektiver på dannelsesteoretiske anliggende, didaktiske spørsmål (forholdet mellom undervisning og læring) og utdanningspolitikk- og historie. Han fremviser en bredde i problemstillinger og tema.

Arbeidene fremstår som aktuelle og originale i sine kritiske analyser. Hans arbeider fremstår som velskrevne og godt underbygde. Rømer har i hovedsak vist selvstendighet gjennom sin publiseringshistorikk, men har også samarbeidet om enkelte publikasjoner. Dette anses som positivt.

Rømer oppfyller i svært høy grad kravet til vitenskapelig kompetanse gjennom sine publikasjoner.

 

1) Rømer, T.A. (2022). Skolens formål – dannelse, splittelse og uniformativering. Aarhus. Klim (564 sider).

I denne boken diskuterer Rømer forholdet mellom skolens formål og ulike skiftende pedagogiske og utdannelsespolitiske begrepsutviklinger i perioden 1990 til 2013. Boken kan leses som et utdanningshistorisk bidrag med bakgrunn i en grundig gjennomgang av etterkrigstidens pedagogikk. Den kan også leses som et bidrag til det didaktiske området med tanke på det overordnede fokus på og diskusjon av formålet med skolen.

Boken har fire deler:

Del en inneholder blant annet en pedagogisk fortolkning av folkeskolens gjeldende formåls-, fag- og undervisningsparagrafer. Det gjøres en dannelsesanalyse av sammenhengen mellom kunnskap, pedagogikk og politikk i Danmark. I del to og tre undersøker Rømer det empiriske grunnlag for fremveksten av en ny lærings- og styringsdiskurs preget av instrumentalisering og universalisering som anses å undergrave den pedagogiske forståelse for en vesentlig formålstradisjon. I del fire stiller Rømer spørsmål ved hvorfor det ikke ytes særlig motstand mot den dype instrumentalisering og universalisering.

Rømer fremviser en imponerende innsikt i dansk utdanningshistorie og politikk uttrykt på en interessant og klar måte.

2) Rømer, T. A. (2015). Pædagogikkens to verdener. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag (575 sider).

Boken tematiserer Danmark som et land der ordene, setningene og handlinger har skiftet og mistet betydning. Rømer undersøker forskyvninger, løsrivelser og etableringen av det han betegner som et kunstig land ved å vende blikket mot skole- og utdannelsestenkningen. Dette gjør han med en tanke om at det er i pedagogikken man kan gjenskape det som er verdifullt i seg selv. Boken inneholder fem seksjoner som omhandler eksempelvis utdanningspolitikk, konkurransestaten, utdannelse og pedagogisk filosofi. Rømer tar utgangspunkt i historiske perspektiv og går i til dels hard kritisk diskusjon med en lang rekke sentrale samtidige politikere. Han antyder at mange lærere og forskere tvinges inn i bestemte måter å tenke og handle på. Rømer gjennom boken opp en rekke pedagogiske problemstillinger gjennom sin undersøkelse, som for eksempel forholdet mellom læring og undervisning, dannelse og kompetanse, frigjørelse og disiplin. Rømer avslutter med referanse til Arendt og et forslag om å rette oppmerksomheten mot kjærlighet, frihet og beskyttelse.

3) Rømer, T. A. (2010). Uddannelse i spænding, Århus: Klim.

Tema for boken er utdannelsesbegrepet. Rømers utgangpunkt er å undersøke om læring og undervisning har noe med utdannelse å gjøre. Han er opptatt av hvordan det didaktiske og det læringsmessige både betinger og begrenser hverandres eksistens. Rømer kritiserer og utvikler derfor begge synspunkter i et forsøk på å forstå deres komplekse interaksjon. Det argumenteres for at vi for at læring og undervisning skal jobbe sammen må vi erkjenne at relasjonen mellom dem er nødvendig og problematisk. I så fall vil både læring og undervisning fremstå som noe annet enn før. Rømer finner et begrep om utdanning som kan bidra til å sette læring og undervisning i kontakt med kulturen. Han argumenterer for at det finnes ved å forstås utdanning gjennom begreper som mylder, handling, tenkning, frihet, påminnelse og åpenhjertighet, spenning og sprang (rykk). Det uttrykkes en grunnleggende kritikk mot at utdanning forfaller til administrative funksjoner og kommersialiserte læringsmetoder.

4) Rømer, T.A. (2021). Reformpædagogikkens dannelse, i Brinkmann, S. & Tanggaard, L. & Rømer, T.A. (red.): Sidste chance – nye perspektiver på dannelse, Aarhus: Klim.

I denne artikkelen legger Rømer til grunn en vanlig forestilling om at dannelse står i motsetning til reformpedagogikk. Han spør om reformpedagogikk heller er en del av hele dannelsestradisjonen og om den moderne reformpedagogikk kan anses som et oppgjør med reformpedagogikken. I sin diskusjon av dette trekker Rømer på Rousseau, Fröbel, Montessori og Dewey. I sin redegjørelse for dannelse legger Rømer til grunn at det dreier seg om menneskets og verdens vekselvirkning der begge er suspendert fra sine sosial funksjoner.

Han henter inspirasjon til suspensjonsbegrepet fra Masscheleins arbeid knyttet til begrepet schole (den frie tid). Vekselvirkningen knyttes til Humboldt og Grundtvig, og et dobbelt fokus på menneske og verden, fortid og fremtid. Rømer diskuterer hvordan reformpedagogikken har mistet sin relasjon til sin åndshistorie og heller latt seg underordne en bestemt atferdspsykologisk definert læringsbegrep og tanken om ansvar for egen læring.

Rømer forbinder dannelse og reformpedagogikk gjennom å gå idehistorisk til verks.

5) Rømer, T.A. (2021). Gert Biesta – Education between Bildung and Poststructuralism, I Educational Philosophy and Theory, vol. 53, nr. 1, s. 34-45.

Artikkelen er en diskusjon av hvorvidt Biesta er en dannelsesfilosof. Svaret er tvetydig. Rømer argumenterer på en side for at Biesta fornekter et dannelsesbegrep og derfor ikke kan være en dannelsesfilosof. Det betyr ikke at Biesta er tilhenger av instrumentalisme og læringsideologi. Rømer argumenterer for at det heller er motsatt når han på den andre side foreslår Biesta som fortaler for en ontologisk vending. I sin diskusjon av Biesta trekker Rømer på en rekke danningsteoretikere og pedagogiske filosofer (von Humboldt, Kant, Arendt, Agamben) og skriver frem en innholdsmessig diskusjon av dannelesebegrepet.

6) Rømer, T.A. (2018). Education and Causality, i Paideutika – Quaderni di formazione e cultura (Notebooks on Education and Culture), årgang 27, nr.1, s. 143-159.

I denne artikkelen argumenterer Rømer for at den rådende forståelsen av forholdet mellom undervisning og læring er basert på forvirring knyttet til forståelse av kausalitet som et årsak- virkningsforhold. Rømer foreslår at det han kaller «reverse causality» overser ontologiske aspekt ved utdanning, pedagogisk teori og praksis. I tillegg diskuterer Rømer ulike syn på kausalitet, fra statistisk til epistemologisk, med bakgrunn i ulike tolkninger av Hume og Kant, til fenomenologisk-ontologiske begrep. Det trekkes veksler på post-heideggeriansk realisme.

7) Rømer, T.A. (2017). Kritik af John Hatties teori om visible learning, i Nordic Studies in Education, vol. 37, nr. 1., s.19-35.

Rømer analyserer i denne artikkelen Hatties teoretiske utgangspunkt. Rømer gjør en femleddet kritikk av teorien om visible learning. Det innebærer blant annet en kritikk av at evalueringsteori marginaliserer og overtar pedagogikken av Hatties oppgjør med undervisning og den europeiske pedagogiske tradisjon, av et problematisk rekonstruerende undervisningsbegrep, feedbackbegrepets desentraliserende tendens, samt en problematisk lesning av Popper. Utgangspunktet for Rømers kritikk er at pedagogisk teori tematiserer hvordan praksis gjenskapes i spenningsfeltet mellom frihet og tvang. Hatties teori utfordrer forestillingen om denne pedagogisk prosess. Kritikken er en undersøkelse av hvordan læringsteori bidrar til at pedagogiske begreper mister sin kraft under instrumentaliseringen som samlet sett avviser pedagogikken.

8) Rømer, T.A. (2017). Nogle realistiske bemærkninger til Piagets læringsteori, i Udbildning & Demokrati, vol. 26, nr. 3, s. 85-104.

I denne artikkelen reflekterer Rømer over det han anser som problematiske aspekt ved Piagets læringsteori og hvordan disse brukes i nyere pedagogikk. Det er Piagets begrep adaptasjon og de tilhørende assimilasjon og akkomodasjon som undersøkes. Rømer argumenterer for at disse prosessene ofte er for atskilte fra hverandre eller at de ikke forholder seg til den ytre verden. Rømer foreslår en annen tolkning av Piaget. Denne tolkningen argumenterer for at læringskategoriene hos Piaget er knyttet til objekter og ting i større grad enn man hittil har antatt. Denne læringsteorien er ifølge Rømer forenelig med dannelsestekning, pedagogisk formål og filosofi.

9) Rømer, T.A. (2017). Undervisningens gavegivning, i Studier i LærerUddannelse og Profession, vol. 2, nr. 1, s. 73-89.

Denne artikkelen undersøker undervisningsbegrepets tilstand og filosofiske innhold og muligheter. Rømer foreslår at den rådende bruk av undervisningsbegrepet reduseres til en metode for optimal læring, en redusering som kan tolkes som en avvisning av undervisning.

Gjennom analyser av nyere bidrag til undervisningsbegrepet fra pedagogisk filosofi (Breslauer, Biesta, Higgins og Masschelein) argumenterer Rømer for at undervisning kan forstås som en dobbelt gavegivningsprosess. Dette innebærer en relasjon mellom elev og lærer som fører begge tettere på et kulturelt og vekselvirkende samspill.

10) Rømer, T.A. (2013). Nature, Education and Things, i Studies in Philosophy and Education, vol. 32, nr. 6, s. 641-652.

Artikkelen tematiserer Deweys naturfilsofi, metafysikken. Det argumenteres for at Deweys utdanningsfilosofi får dybde og betydning gjennom denne. For å få en bedre forståelse av Deweys utdanningsfilosofi trenger vi å forstå forholdet mellom hans begrep om erfaring og hans naturfilosofi. Rømer gjør tre refleksjoner. Han reflekterer over sentrale aspekt ved naturfilosofien, av begrepet om transaksjon og til slutt en ny refleksjon av erfaringsfilosofien.

Rømer konkluderer med å forbinde prosessene natur og erfaring til visse aspekt ved hans skoletenkning som omhandler den pedagogiske metode. Rømer foreslår at Deweys interesse kan knyttes til hans naturalisme og ontologi. Metode handler dermed om å ta del i naturens ontologiske fornyelse på måter som fremmer intelligente erfaringsprosesser.

 

3. Vurdering av utdanningsfaglig kompetanse

Rømer har levert en kortfattet pedagogisk mappe for å synliggjøre sin utdanningsfaglige bakgrunn. Den er strukturert på en måte som svarer ut de områdene som skal vurderes. I tillegg har han en rekke attester som dokumenterer den aktivitet han beskriver i mappen. I attestene kommer det frem at Rømer anses som original med tanke på sine forskningsbidrag og som et ideal for offentlige intellektuelle. Han beskrives som nysgjerrig og kritisk. Rømer har nesten 30 års erfaring med undervisning på profesjonsutdannelser ved høgskoler og universiteter der han han undervist i pedagogiske og sosiale emner. Rømer har deltatt i lektorkvalifisering med veiledning. Rømer hadde stilling som lektor i pedagogikk ved Peter Sabroe Seminariet (2003-2005) og deretter som lektor i pedagogisk filosofi ved DPU, Aarhus fra 2008 og på søketidspunktet. Han har hatt sin undervisning innenfor områdene “Pædagogisk Filosofi” og “Generel Pædagogik”. Han har hatt ansvar for planlegging og koordinering av 20 ECTS-modulet ”Almen pædagogik” på kandidatuddannelsen i Generel Pædagogik. Rømer viser tidlig i sin karriere en interesse for utvikling av faget og kvalitets utvikling av egen undervisning gjennom en rekke ulike aktiviteter som bekreftes av attester fra kolleger og overordnede. Dette kan leses som uttrykk for Rømers evne til å initiere og lede utviklingsarbeid.

Rømer har bidratt til utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskapet gjennom utvikling av emner/fag og undervisning i Kommunikation, organisation og ledelse samt Socialfag og Pædagogik. Han har utviklet etterutdanningsemner. Rømer har vært formann for seminarets lærerforsamling. Han har deltatt i samarbeidsflater i og vært aktiv i seminarets internasjonale arbeid. Rømers analytiske og kritiske refleksjon fremheves. Han har hatt prosjektledelsesansvar. Rømer berømmes for sitt arbeid med studenter og hans vilje og evne til å inkludere dem i undervisningen.

Rømer har bred erfaring med veiledning på ulike nivå også på master/ph.d.-nivå.

Rømer har bidratt i arbeidsgrupper både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sammen med fremtredende fagfeller på det pedagogiske området har han arrangert flere dagskonferanser (ikke dokumentert). Han har sammen med kolleger utviklet nye studietilbud, blant annet et masterprogram i sosialt arbeid ved Maastricht i Holland (Macess, godkjent som master ved University of North London.

Det kan nevnes at Rømer har mottatt Holgerprisen (2010) (pædagogisk ytringsfrihedspris) og Ahlstöm Award 2019 (videnskapelig pris i regi af Nordic Educational Research Association NERA).

Tross sin lange erfaring og utdanningsfaglige kompetanse gjennom undervisning og veiledning, utdanningsfaglige bidrag i fagmiljøet og det pedagogiske feltet som er godt dokumentert, vurderer komiteen at det ikke er tilstrekkelig med bakgrunn i forskriftens krav. Flere av områdene som skal vurderes fremkommer ikke tydelig i den pedagogiske mappen. Det gjelder blant annet utdanningsfaglig utvikling over tid, deltakelse i kurs og opplæring, kritisk refleksjon knyttet til egen undervisning og undervisnings- og læringssyn. Rømer dokumenterer ikke tydelig hvordan en kombinasjon av kurs og egen praktisk undervisning tilsvarer et program på 200 timer.

Kandidaten har ikke dokumentert tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse for å dekke forskriftens krav, og bør pålegges å gjennomføre eller dokumentere godkjent kurs i utdanningsfaglig basiskompetanse innen 2 år etter ansettelse.

 

4. Vurdering av formidlingsarbeid

Rømer har bidratt til å spre pedagogisk innsikt i den offentlige debatten gjennom et stort omfang av kronikker og intervju, debattinnlegg og leserbrev. Rømer har også et omfattende bidrag i sosiale medier. Han har også bidratt til et viktig, men ofte undervurdert arbeid ved å skrive anmeldelser av andres publiseringer. Dette vitner om et stort engasjement for faget og synlighet ved å delta i den offentlige samtalen om pedagogiske spørsmål og tema.

 

5. Vurdering av andre faglige kvalifikasjoner

Rømer sitter i styret for Nordisk netværk for pædagogisk filosofi (2012-2022). Han er også med i dannelsesgruppen ”Dannelse til Tiden” som arrangerer årlige weekendmøder på Rønshoved Højskole om dannelsesorienterede emner (2016-2022) Rømer er reviewer for tidsskriftene Studies in Philosophy and Education, Educational Philosophy and Theory og Studier i Pædagogisk Filosofi (2012-2020).

 

6. Vurdering av ledelsesmessige kvalifikasjoner

Rømer har deltatt i råd- og utvalgsarbeid ved Peter Sabroe Seminariet, herunder leder av seminariets lærerforsamling og i en årrekke har Rømer deltatt i skolens Fællesråd (rådgivende organ med studenter- og lærerrepresentanter og med i seminariets bestyrelse). Rømer har undervist i emnet Kommunikasjon, organisasjon og ledelse i en årrekke. Sammen med sin publiseringsportefølje kan disse erfaringene anses som grunnlag for evne til å lede forsknings- og utviklingsarbeid.

 

7. Konklusjon

Thomas Aastrup Rømer gjennomførte sin doktorgrad innen pedagogikk i 2003 ved Aalborg universitet og innfrir minstekravet til utdanningsfaglig bakgrunn for stillingen. Rømer har lektorbedømmelse fra 2002 og lang erfaring med undervisning fra høyere utdanning.

Rømers vitenskapelige kompetanse vurderes som svært høy og hans profil svarer til ønske om utdanningshistorisk og didaktisk kompetanse jf. utlysningsteksten.

Rømers pedagogiske mappe dokumenterer ikke tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse selv om Rømers utdanningsfaglige utvikling og kvalitetsutvikling dokumenteres gjennom en rekke attester fra tidligere og nåværende ledere, savnes en grundigere systematisk refleksjon over de ulike aspektene som skal vurderes. Rømer tilfredsstiller kravet om bred erfaring med veiledning på master- og phd.-nivå.

Rømers publikasjoner har særlig vært orientert mot studier av dannelsesteoretiske anliggender og problemstillinger som ligger tett på didaktiske diskusjoner. Han har også mer spesifikt orientering mot temaer som utdanningshistorie. Rømer har belyst en rekke ulike problemstillinger gjennom sine pedagogiske analyser. Rømers arbeider forholder seg både til den danske konteksten, men strekker seg også inn i den internasjonale debatten.

Samlet sett har Rømer en svært god kompetanseprofil med henblikk på krav til kvalifikasjoner for den utlyste stillingen. Rømer fremstår som en kunnskapsrik, kritisk reflekterende og original forsker.

Thomas Aastrup Rømer finnes kvalifisert til stillingen som professor i pedagogik.

 

D. Konklusion fra professorbedømmelse ved Aarhus Universitet 2015

I juni 2014 – mens skolereformen rullede ind over landet – blev der opslået et professorat i pædagogik ved DPU, Aarhus Universitet. Jeg skrev en grundig engelsksproget ansøgning på 10 sider og medsendte seks publikationer, som alle fik en positiv bedømmelse.

Bedømmelsesudvalget bestod af følgende personer:

  • professor Karen Borgnakke, Københavns Universitet, Denmark
  • professor Stefan Thomas Hopmann, Wiens Universitet,
  • professor Per Fibæk Laursen, IUP (i dag: DPU), Aarhus Universitet, Denmark (formand)

Bedømmelsesudvalget skulle ikke rangere ansøgerne, men skrev følgende konklusion:

”Thomas Aastrup Rømer’s list of publications and the submitted books and articles demonstrate that he is a very productive researcher. Most of his work is in Danish, but he has also written several research articles which have been published in prestigious international journals. He has extensive knowledge of many different theories, and he is a distinct analyst and debater and a keen controversialist. Furthermore, he is an experienced and competent teacher.

Compared to the requirements in the announcement he has proven competent primarily in philosophical, but also in sociological aspects of educational theory and their relation to practice. He has written about both normative an empirically based theories, on the relationship between theory and practice, focusing especially on schools, and on the development of knowledge about education, teaching and schools.

Thomas Aastrup Rømer has only done empirical research as a research assistant, but he has discussed empirical research and its relation to practice extensively.

Thomas Aastrup Rømer is deemed qualified for the professorship of education.”

Jeg fik dog ikke stillingen. I stedet blev Alexander von Oettingen tilbudt professoratet, men blot få dage herefter nedlagde den helt nye institutleder, Claus Holm, pludselig stillingen med henvisning til instituttets ”strategi”. Holms aktion blev støttet af den ligeledes nyansatte dekan for ARTS, Johnny Laursen. Det var en skandale, hvis begrebsmæssige struktur har manifesteret sig gentagne gange både før og siden, bl.a. i den omtalte fyringssag fra december 2022. Dermed fik man taget pusten fra to personer fra dannelsens og pædagogikkens tradition.

I stedet oprettede Holm en række strategiske MSO-professorater, der flugtede med hans egne synspunkter, og hans ven og mentor, Lars Qvortrup, blev udnævnt til leder af et læringsideologisk “Nationalt Center for Skoleforskning”, uden opslag vel at mærke.

 

Diverse links:

Man kan læse mere om den danske sag fra 2015 i følgende indlæg: http://www.thomasaastruproemer.dk/dpu-nedlaegger-alexander-von-oettingens-professorat-i-paedagogik.html.

Alle dokumenter og indlæg vedrørende Claus Holms fyringsaktion i december 2022 kan tilgås i dette link: http://www.thomasaastruproemer.dk/indlaeg-og-artikler-om-afskedigelse-paa-dpu.html

Skriv en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.